Lasso Rundt Fru Luna

I dag spurte tantebarnet mitt, Tara, meg om jeg kunne hente månen til henne. Det var nydelig.

Swordfishtrombones

Jeg tror jeg har blitt inspirert. Men jeg vet ikke helt om jeg klarer å la meg inspirere når det kommer til akkurat dette. Det er et alt for personlig dilemma. Jeg vil blottlegge meg selv og håpe at noen vil forstå. Men jeg vet at det er for vanskelig for andre, når jeg kan tenke så mye at jeg selv nesten mister sammenhengen mellom tankene og virkeligheten.

Fremmede venn, alt du skriver er som jeg ville skrevet det selv. Jeg beundrer at du skriver så mye, og så utfyllende. Alt jeg "publiserer" er bare utdrag fra evig lange tankescenarioer som er lagret i en mappe som er veldig godt gjemt på datamaskinen min. Jeg klarer ikke å publisere noe uten å sensurere store deler av hva som egentlig foregår i hodet mitt. Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i ett av innleggene dine. Av og til føles det som om tankene mine og kroppen min lever i et parallelt univers; jeg opplever de normale tingene i hverdagen, men noen ganger får jeg åpenbaringer om at egentlig, så lever jeg i en metafor som bare må skrives ned. Og da kjenner jeg at det klør i hele kroppen. ”Det lokker så til de grader å prøve å beskrive et øyeblikk, en følelse eller en person på en måte som fanger alt som ikke var slik alt annet er.” Om jeg bare klarte å formulere meg like bra som deg ville alt vært perfekt.

Tales of a gutsy teenager

Jeg har opplevd det før, men det føles alltid forskjellig.
Jeg vet at puta mi kommer til å lukte godt igjen snart og at det kommer til å bli trist når lukta går bort. Og jeg blir fremdeles stadig forbauset over meg selv og situasjoner jeg havner i hvor ting føles rart. Uansett om det er bra eller dårlig. Jeg er bare nitten, men noen ganger føles det egentlig som jeg er på dødens rand. Jeg har funnet ut at man ikke trenger en diagnose for alle følelsene. Noen ganger føler jeg meg som en androide; et individ uegnet til å leve. Andre ganger føler jeg mer mer levende enn du noen gang kommer til å føle deg. Det er menneskelig, Pia, la det gå. For alle som har vært på toalettet på Bøker og Børst vet jo at enten så går det bra, eller så går det over.
Dette kan bli en lang bok, for allerede nå kan jeg dele livet mitt opp i flere kapitler.

The wedding massacre

The maid and the bride


The butler and the groom


The butler and the maid

A collection of Andreas

Eksaminator
Diktator
Derfor
Atomreaktor
Fleskesvor
Hos ho mor
Metafor
Storebror?



Think about it.

What's your excuse for fashion blogging?

Jeg er lei av å komme over den ene motebloggen etter den andre, som bare viser meg akkurat det samme som H&M reklamene som henger på busstoppene gjør.
Jeg, som veldig mange andre, er veldig glad i klær. Den store forskjellen mellom meg og deg er at jeg aldri har penger til å kjøpe meg de "tidsriktige" klærne. Derfor lager jeg dem selv.

I love Guilty Pleasure

Det er rart hvordan musikk kan koble sansene til et helt annet sted i en helt annen tid. Mens jeg sitter her og hører på ”Guilty Pleasure” lista mi på spotify (som består av blant annet hitter som disturbia, low, the way I are, let it rock, og massssse Lady Gaga) kan jeg nesten kjenne smaken av alt for sterke bacardi razz-drinker, og lukta av min og Heidis gamle leilighet i Harstad. Som som oftest lukta gammel fyll eller dollypizza med litt for mye hvitløksdressing. Jeg får også minner av små klipp fra dansegulvet på M-club. Jeg var som regel litt for full for å huske noe mer enn det. Det var nok de aller beste månedene i mitt liv, så langt.



Jeg savner dere helt jævli mye

Welcome home, son

Det er bare noe magisk med denne sangen.



"Sheets are swaying from an old clothesline
Like a row of captured ghosts over old dead grass"

Høstvise

I går, i en ganske beruset tilstand (fra min side ihvertfall), fant jeg og Cecilie ut at vi skulle gå en tur i dag hvis det ble fint vær. Og gjett om det ble! Så jeg utstyrte meg med Kaisas speilreflekskamera og tok turen opp til mitt favoritthus av alle favoritthus.

Vi tok en kopp kaffe før vi dro videre til mosvannet for å knipse noen bilder av høsten, men kameraet ble fri for batteri nesten med en gang. Jeg fikk tatt noen bilder da.

Turen ble etterfulgt av pizza-og filmkveld hos Anna som brått ble avsluttet da kaisa ringte og spurte om jeg kunne komme og stenge sammen med henne på Choco Boco. Men det gjorde ingenting. Jeg har hatt en finfin dag, til tross for at stemmen min nekter å fungere. Jeg høres skikkelig ut som ei full MC-kjerring når jeg ler.

Genuine Nerd.

Nå skriver jeg uten å se på tastaturet. Jeg skal ikke visje vort noe av det jeg skriver. Så hvis det er noen enkle skrivefeil er det dorfi jeg ikke ser på tastaturet. Jeg synes jef er jævla fink. Selv om jeg har fire feil. Men fire av førtini ord er ikke så masse da. Femtiåtte ord nå.

I dag har jes vært barnevakt. Stod opp med Tara klokka fempåhalvti, og fikk ca fire timers søvn i natt. Selv om jeg la meg tidlig. Fem feil nå. Jeg våkna i morrest av at Tara sang en egenkomponert sang. ”Mamma er en baby”. Ellers har hun vært snill i dag. Fa vi stod opp var det bare å lage henne en brødskive med ost, og et glass melk og sette henne forran tv’en. Hun var ikke i fuckup humør i morrest. Det passa meg veldig bra siden jeg holdt på å sovne på sofaen flere ganger. Da uncle.Dré stod opp ble det andre boller. Hyling og herjing og synging og dansing. Hun er en vakker kid.

Enda bare fem deil. Seks nå. Av hundreogåttien ord. Jeg og Anna planlegger en spontanreise (irokis nok) til enten London, Paris eller Stockholm. Syv feil! Goddamnit. Det er lenge siden jeg har reist. Sånn, langt. Jeg ser ikke på en helgetur til Oslo som en reise liksom. En reise for meg er å dra til en plass med annen kultur, arkitektur og natur. Jeg gleder meg. Og jeg heier på London, siden jeg har vært i Paris før og Stockholm ikke er like spennende.

Nå skriver jeg egentlig bare fodti jeg kjeder meg, og fordi Lena nettopp kom hjem sånn at jeg slipper å holde et øye med Tara hele tida. Og for å sjekke mine ikke-se-på-tastaturet-mens-jeg-skriver-skills. Nå er det åtte feil av tohundreognittiti. Trehundre.

There's a mean bone in my body.

Jeg pleier å ha rare drømmer. Så rare at de ikke en gang kan forklares. Det er liksom bare hopping fra det ene stedet til det andre, og plutselig er det folk der som jeg egentlig aldri har snakka med før. Noen ganger våkner jeg og er helt utslitt, uten å huske noe av hva jeg har drømt. Jeg husker bare støy. Også har jeg helt forferdelige mareritt. Jeg drømmer ofte at fæle ting skjer med mamma og andre i familien min. Men som oftest mamma. Men det er en ting som har gått igjen i mange av drømmene mine som jeg virkelig ikke kan forklare; jeg slår til folk. Folk fra parallellklassen min som jeg egentlig ikke kjenner, bestevenner, kjærester.. ekskjærester. Men de får ikke vondt. Uansett hvor mye jeg slår dem så får de ikke vondt, og jeg blir så sint at jeg holder på å eksplodere. Jeg har til og med skutt folk i drømmene mine, men kulene bare spretter tilbake som softgun-kuler. Jeg kan faktisk ikke skade folk i drømmene mine.
HVA FAEN SKAL DET BETY?

Nesten Vinter

Det har vært en fin uke. Selv om det har vært ufattelig dårlig vær og bestemor går meg mer på nervene enn noen gang, så har det vært en veldig fin uke. Jeg har sovet så godt de siste nettene at jeg bekymrer meg nesten litt for hvordan det skal gå de neste. Dessuten lukter det skikkelig vinter ute allerede, og jeg kan ikke vente på å få festa brettet på bena igjen. Jeg har funnet frem ullsokkene og kåpa, og jeg gleder meg faktisk til å legge dukkeskoene i dvale. Det eneste jeg mangler nå er hvite støvler med blåe blomster på. Det skulle jeg mest definitivt hatt denne vinteren. Også har jeg fått pannelugg igjen.

Jeg har hatt konstant julestemning fordi jeg begynte å bruke den samme ansiktskremen jeg brukte rundt juletider i fjor. Også har jeg tenkt mye på julegaver. For det kommer til å bli et problem med min konstante pengemangel. Det eneste jeg ønsker meg til jul i år er en symaskin. Så hvis du ikke kan gi med det trenger du ikke gi meg noe som helst. Med mindre du er så romantisk at du vil sende meg et brev eller lage meg noe. Eller gi meg noe jeg kan lage noe av selv. Alle får hjemmespikka julegaver av meg i år i hvert fall!

Ellers skal jeg til Harstad snart, endelig. Det er alt for lenge siden. Jeg skulle egentlig reist opp i august eller september. Men 15-20 oktober, da sees vi på fåret/rosene?

Tull-Hans.

Da barn på 1940-tallet møtte voksne mennesker som så vidt kunne snakke eller gå, ble de vettskremte. Å se en voksen mann som slepte seg over til fjøsen på alle fire var som å vitne en scene i en psykologisk thriller. Men ikke for min bestemor.

Hans bodde så å si i fjøsen. Folk som ”ikke var normale”, den gangen på 1940-tallet, ble behandlet som retarderte. De ble satt i fjøser eller sendt på institutt. Hans var en av de få naboene de hadde der de bodde i den innerste delen av Sørfjorden, den gangen på 1940-tallet. Til tross for at Hans hadde parkinson syndromet (hence the name ”tull-Hans”), var han en av bydelens ypperligste snekkere. Barna pleide å se på ham med bekymringsfulle blikk i det han vinglet øksa opp i lufta mens han siktet på vedkubben. Han traff hver gang.

Min oldefar, Otto, var en god venn av Hans. Oldefar Otto var også snekker. Finsnekker. Et ordentlig mannfolk, den gangen på 1940-tallet. Bestemor var kanskje ung, men hun hadde også forståelse for Hans' sykdom. Hun var et av de få barna som turte å snakke med ham, den gangen på 1940-tallet.

I 1948, da bestemor var sytten år, nygift og klar for å flytte, fikk hun ta med seg en stol som Tull-Hans hadde snekret. Det var en helt enkel pinnestol i furu. Bestemor og bestefar beholdt stolen gjennom alle år, men gav den til slutt til min mor, den gang i 1990. Året jeg ble født. Hans-stolen er det eneste møblementet jeg kan huske som har fulgt oss gjennom alle ti gangene vi har flytta.
Stolen hadde spor av grønn, rød- og blåmaling, før jeg fikk æren av å pusse den opp.

All you need is;

Decoupage, hvitmaling, pensel, svamp og en stor samling vintage-servietter.

Og en stol med mye sjel.

Perpetually chilled

Så hva skjer?

Jeg veit ikke. Å leve et fritt liv når man bor hjemme hos mamma uten penger, det er ikke gøy. Jeg har vært på to jobbintervju siden jeg kom til Stavanger. Jeg fikk ikke jobben på kremmerhuset. Jeg har ikke fått svar fra Skeidar, men jeg håper jeg får den. Virkelig. Selv om det var kjempemange søkere som sikkert har titusenganger mer erfaring enn meg. Og som er eldre enn meg. Og som sikkert ikke har ring i nesa og store hull i øra. Men faen ikke bedre enn meg! Ånei.
Jeg og mamma har nettopp laget feite, franske pannekaker. Seks lag med tjukke, porøse pannekaker. Så tjukke og porøse at det kom en lav, lav knitrelyd da jeg skjærte kniven gjennom. Toppet (eller skal jeg heller si omringet?) av Canadisk lønnesirup. Mmmm.

Jeg begynner å bli helt tom for ting å skrive om igjen. Bloggsperre liksom. Men jeg har jo alltid noe å si, egentlig. Jeg får bare ikke til å uttrykke meg på rett måte. Jeg begynner å skrive, men visker det bort rett etterpå. Jeg har skrevet flere sider i word uten å ha lagret det. Noe har jeg lagret. But it's not for the world to see. Som Dexter sa "Sometimes I wonder what it would be like for everything inside me that’s denied and unknown to be reviled." Jeg tror ikke det hadde blitt så bra egentlig.
Cuz I'm a pretty neat monster. Egentlig.

Jeg fant dette bildet på pc-en min og syntes det var en skam at jeg ikke har vist det frem enda. For det er veldig kult. I hvert fall for å ha blitt laget i en veldig beruset tilstand. Egentlig er det bare tre bilder klippet inn i hverandre. Bilen og POW- bildet er funnet på google, men den langhårede gængstærn er Joakim. Bildet er tatt og redigert på mobilen min. En gang for leeenge siden. Enkelt og greit.
Shit, for et teit blogginnlegg.

Heidi

Alle har en.
En sånn som alltid er der, selv om man ikke alltid tenker på det. En som bare kan bli borte i flere måneder uten å gi ord fra seg, men plutselig plukke opp telefonen for å spørre om dere skal finne på noe, uten å spørre hva’n egentlig har bedrevet tida med i det siste. En sånn man forteller alt til uten å engang tenke seg om. Det er som å snakke med seg selv, fordi man stoler så mye på hverandre.

Alle har en sånn person man aldri går tom for samtaleemner med. Men fortsatt kan sitte i flere timer uten å si et jævla ord. That’s when you know you’ve met someone really special. For å sitere Mia Wallace. Forholdet kan nesten virke kynisk fra utsiden, fordi vi aldri trenger å fortelle hverandre hvor mye vi egentlig betyr for hverandre. Vi bare vet det. En som er helt forskjellig fra deg selv, men som du fremdeles passer perfekt sammen med.

Min Heidi er ambisiøs, hun vet hva hun vil og hun får det alltid til. Hun liker biler og å jobbe rævva av seg. Hun sparer penger som bare faen. Hun har peiling på akkurat det hun vil ha peiling på, og er sammen med en dude som hun forguder. Enough said.
Heidi er en av de få som alltid har betydd like mye for meg. Gjennom hver hårreisende krangel og alle turer med bensinmangel, i en slags bil av et.. skrangel.

Hvem er din Heidi?

Om du ikke har en.. da er du føkked.

Skjulte budskap

Ting man kommer over når man trasker rundt i Storhaugs dystreste bakgater.

Skjulte talenter

Sleepover?

Løsningen til alle verdesproblemer

Tante Pia

Hør hvor fint det klanger. Tante Pia. Jeg kunne starta en kafé!

Første gang jeg ble tante var jeg bare noen måneder gammel. Jeg ble tante til en liten negergutt. Lille Daniel. Den fineste lille negergutten av alle negergutter i hele verden. Og det finnes veldig mange fine negergutter. Det var min eldste søsters førstefødte. Marinas neste kom noen år senere, enda en liten gutt. Lille Johnas. Lille Johnas er vokst opp i USA, og har en god blanding av aspergers og ad/hd. Han er nå syv år, og sier ofte oppmuntrende ting som "if you wanna be something, be something!"

For to år siden fikk endelig min nest eldste søster, Lena, ei lita jente. Hun ble kalt Tara, etter den kvennelige Buddha. Tara er glad i å danse og synge til AC/DC og snugglebunny og er genrellt sett den mest sjarmerende lille tomboyen i verden. No kidding.

Like etter klarte min eneste bror å smelle hans flotte kjærste Line på tjukka, og de fikk også ei nydelig jente som de kalte Celina. Celina bor i Bodø, så henne har jeg dessverre ikke sett så mye til. Men jeg er helt sikker på at hun blir den første og eneste jentejenta av alle tantebarna mine, endelig.
Nå venter den nest yngste søstra i søskenflokken en gutt. Navn er usikkert, men det blir ihvertfall en velskapt liten gutt som allerede begynner å ligne på Kaisa.

I mellomtiden sitter jeg og har prestasjonsangst etter at alle søskenene mine har fått noen så gjennomført nydelige barn. <3

Made up dreams

Jeg tenker så mange tanker. Jeg tenker så mange tanker at jeg skulle hatt båndopptaker festet til hjernen. Også er det så mye som må gjøres. Men hva gjør jeg? Sitter på rommet, går rundt i byen, sitter på kafeer, går turer. Er for meg selv og tenker. Tenker på slitte møbler, blonder, striper, broderier, rosemønster og kremfarger. Alt som får hjertet mitt til å hoppe litt ekstra fort mens jeg går rundt i min egen lille euforiske verden. Alle de sprøe ideene. Alle filmene og reklamene som bare popper opp i hodet mitt. Jeg har det sykt morsomt med meg selv egentlig. Ideer, ideer, ideer. Om jeg bare kunne fått alt på papir eller gjort dem til virkelighet.

Jeg skal bli arkitekt. Bygge meg et hus ved havet. Surfe. Bruke all min tid til å utfordre min egen kreativitet. Ha masse penger. Kanskje skrive en bok. Eller så vil jeg bare drite i alt. Reise rundt og leve på mitt sosiale intellekt. Jeg har så mange drømmer, jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte. Jeg føler jeg henger etter. Men jeg kan liksom ikke gjøre det på noen annen måte enn min egen. Jeg har valgt å ikke gå på skole i år. Jeg har valgt å ikke ta opp fag slik at jeg får studiekompetanse. Noen mener kanskje at det er best å få det unnagjort. Men hvorfor bare gjøre det for å få det unnagjort, når jeg kan vente noen år og bruke akkurat den tiden jeg trenger for å få gjort det bra? Jeg er ikke en av dem som bare kan kaste meg i ting som krever mye av meg. Som å stå opp om morran, for eksempel. Jeg tar'e som det kommer.

Jeg hører på Lou Reed og tenker på hvor mye den mannen betyr for meg. Også tenker jeg på t-skjorta jeg kjøpte på Lou Reed konserten for tre år siden, og at jeg ikke finner den.. Mens jeg tenker på Lou Reed tenker jeg på Prozac Nation og at det er alt for lenge siden jeg har sett den. Når jeg tenker på Prozac Nation tenker jeg på den unge amerikanske forfatteren- og nyfeministen Elizabeth Wurtzel. Og når jeg tenker på henne tenker jeg på meg selv. Jeg sammenligner meg selv med henne og ler litt. For ingen kjenner meg bedre enn meg selv. Og mens jeg sitter og sammenligner meg selv med den superdeprimerte-overfølsomme-egosentriske-ubersmarte-prozac-..biatchen, havner jeg tilbake til Lou Reed. For vi elsker Lou Reed.

“His voice comes to me under the covers. 'come here baby.' He’s inside of me, where no one else has been. In my dark and secret place.. I let him take me there, but then my fear returns. I want him to stop. 'how do you think it feels, and when do you think it stops?' I don’t want him in control, I want him to be gone. I want him not to exist. I mean let’s face it; Lou Reed should be dead.”
For de spesielt interesserte; http://www.thecrimson.com/article.aspx?ref=108650

(Beklager så meget for et blogginnlegg som sikkert er helt ubrukelig og uforståelig for de aller fleste.)

Coincidence? I don't think so

GJETT. Det ble sol! og jeg fikk ligge i sola å reflektere lys med huden min i kirkeparken!
Someone finally listened to my prayers liksom.

Jeg og Tori er så akrobatiske 8)

Give me sunny days goddamnit

Nå har det regna litt for lenge. Jeg vil legge meg i gresset i kirkeparken og..reflektere sol med den hvite huden min.

Tori er egentlig drømmemannen min :) se så fin han er med blomst i pluggen og greier.

<3

Glem Itje Tjærleiken

Vi lever i en kynist verden. Jeg mener.. hvis folk hadde fått litt mer romanse i hverdagen ville verden vært en mye bedre plass. Jeg er helt sikker på det. Hvis Hitler hadde fått kjent den euforiske følelsen av en nydelig kjæreste som virkelig tillfredsstilte hans behov og klarte å oppmuntre han til å sette mer pris på sitt eget selvbilde, så tror jeg vi fortsatt hadde ventet på en andre verdenskrig. Kjærlighet er virkelig det viktigste et menneske kan få. Uansett om man dør av sult; har man fått nok kjærlighet har man ihvertfall levd et lykkelig liv. Bestemor sa en gang "ungdommen i Norge har ingenting de skulle klage over. De har alle ressursene de trenger og mye mer." Sant nok, men det har også gjort at vi har blitt noen bortskjemte materialistiske drittunger som har glemt kjærligheten og romansen som virkelig betyr noe. Det er en grunn til at Norge er et av de landene med mest psykiske problemer i forhold til innbyggertallet. Unger får alt for mange ting og blir alt for ofte påminnet at de må skaffe seg en jobb hvor de ihvertfall tjener over en halv million i året hvis de skal leve et godt liv. Folks verste frykt er å bli familiens store failure, og det presset kan gjøre en hver liten prinsesse helt manisk. Folk klarte seg helt fint som kjøpmenn og skopussere før i tiden liksom..
Jeg sier ikke at jeg er noe bedre enn alle andre, jeg er jo en shoppeglad fashionfreak selv, som mange ganger glemmer å takke for maten mammaen min har servert meg. Men i det siste har jeg kjent en smule romanse hver dag. Uansett om det bare har vært noen få ord, så kjenner jeg meg bedre, og jeg føler at jeg er en smule mer omteksom person.

Bare fordi det var helt syyykt cheesy. Haha<3

Kiten00b

Nå har jeg tilbrakt en hel helg med kiting! Syykt vanskelig åk!
Første dagen lærte vi mye om vindretninger og hva man alltid må huske å se etter før man rigger opp en kite. Også lærte vi å rigge opp kiten og hvordan man skal få den opp i lufta. Og holde den der. Det blåste sykt mye i begynnelsen, og for lille meg var det helt jævlig skummelt. Jeg hadde en såkalt "nier" kite, og fløy en meter over bakken. Så jeg fikk bytta til en sekser. Ble ikke helt trygg på kiten første dag, men den andre dagen følte jeg meg mye tryggere og fant teknikken. Det ble mye bodydraging siden det var veldig vanskelig å få brettet på bena mens jeg skulle holde styr på den jævla kiten. Jeg må nok dra på flere kurs eller kjøpe meg utstyr før jeg kommer meg på bølgene. Men det var uansett kjempegøy og anbefales på det sterkeste! Dessuten var kursledern jævli söt :3 og svensk. Bah<3
Bilder kommer snart!

Meningen med livet og sånn.

Tantebarnet mitt, av alle folk, Sa noe veldig interessant i dag. ”I think the meaning of life, the reason for why you are born, is because someone needs you to.”
Altså, er meningen med livet å være på en evig jakt etter den personen, eller det individet som mann hører sammen med? Om det er en venn eller en kjæreste, en katt.. eller morra di? Er meningen med livet å finne det individet man er lykkeligst med? Og hva skjer hvis du finner dette individet, men at individet ikke vil ha deg? Må man leve et liv fylt med sorger, anger og aggresjon? Og er det dette som driver folk i døden lenge før deres tid er kommet? Jeg vet ikke.

Men det jeg vet er at jeg trenger SØVN.

Søstershoot og andre ablegøyer.

Jeg har visst blogga unormalt lite siden jeg kom til Stavanger. Jeg har egentlig ikke gjort annet enn å henge med familien min siden vi alle endelig er samlet igjen etter..tre år? Men vi mangler fremdeles noen få små.

Også drikkr jeg ikke halvparten så mye som jeg pleide da jeg bodde i Harstad. Så det er liksom rimelig lite å fortelle. Om to dager skal jeg på kitekurs. Noe jeg har hatt lyst til å prøve siden jeg var veldig ung. Jeg gleder meg som faen i helvete og håper at dette kan bli en ny hobby slik at jeg forhåpentligvis kan bli en lykkeligere person. (Jeg prøver å leve opp til tittelen på bloggen her).

For noen uker siden hadde jeg og Kaisa en photoshoot, bare fordi vi ville ha noen ekstraordinære bilder av oss siden vi er noen ekstraordinære søstre. Og bildene skal pryde vårt ekstraordinære hjem hvor vår ekstraordinære mamma bor. Og i de små ekstraordinære leilighetene til vår ekstraordinære pappa. Det blir ekstraordinært episk.

Anyways, siden det ble veeldig mange bilder til slutt viser jeg bare frem noen av mine favoritter. Please leave a comment ;*

Bildene ble tatt på Hot (tidligere kallt Oasen) av vår fantastiske fotograf Helle Navratil. Anna Saure gjorde en fantastisk jobb med stylingen, og vår slave/prøvekanin/kosegutt/bitch var Preben Helliesen Aune :) Outfit fra Agape! <3

Stavanger baby!

NÅ.. bor jeg endelig i Stavanger.
Siste dagen i Harstad var veldig fin. Jeg og Heidi stod opp klokka åtte og laget pannekaker, så dro hun på personalmøte klokka ni, og når hun kom hjem henta vi Anita og Astrid og tok oss en tur til Gangsåstoppen. Jeg fikk se over Harstad by en siste gang før jeg dro.

På gangsåstoppen med Anita, Astrid og Heidi <3

Senere møtte jeg og Lisa tilfeldigvis på Arnie og Martin, så vi slo oss sammen med dem og drakk noen øl på øvingslokalet før vi møtte resten av gjenget på Rosene. Men siden alle måtte jobbe eller legge seg tidlig av andre grunner var jeg den eneste som var halvfull og dro videre til det sorte får. Hvor jeg møtte Anita og maange andre koselige folk som gav meg masse hadetbra-klemmer. <3>I dag var jeg super fyllesjuk på veit til Stavanger. Å ta fly når man er bakfull er virkelig ikke noe jeg vil anbefale. Jeg har egentlig bare chilla tatt meg en øl på Bøker og Børst og Beverly sammen med søster Kaisa og en kompis av henne. Nå er jeg klar for å legge meg i senga mi sammen med søster Lena (som nettopp kom hjem fra byen og er nokså bedugget), og våkne opp til en, forhåpnetligvis, solrik dag. Også skal jeg møte min vakre Annabananna som jeg savner så meget<3

GODANTT!

Martin, meg og Anita i vinduet på fåret :D <3

Bajofondo

Festspillene er offesielt ferdig. Pakkinga er også ferdig. Vaskinga er neesten ferdig. Nå gjenstår det bare å vaske badet, så blir jeg boende hos Heidi eller Lisa til jeg flytter til Stavanger. I år som.. for tre år siden! Sist gang jeg flytta til Stavanger fra Harstad bodde jeg hos Heidi i tre uker før jeg flytta. Lurer på hvor lenge jeg blir denne gangen. Til tross for at jeg, Heidi, Tom Arne og Glenn var på roadtrip i hele natt sitter jeg fortsatt våken. Sist gang jeg sov skikkelig var for ca 34 timer siden. Hvis du ser bortifra den timen jeg slumsov på sofaen hos Heidi. Det er rart hvor mye tull vi kan finne på å gjøre. Fikk melding av Heidi klokka ti på to i går kveld. Vi dro til hagebyenskolen og spilte basket, helt til vi fant ut at Jeg og Heidi skulle låne Glenn sin bil, og Glenn og Tom Arne skulle låne Heidi sin bil. Vi ble enige om at vi skulle kjøre til Tjelsund. Men fant fort ut at det var altfor kort. Så vi dro til Evenskjer...Og fant ut at vi ville kjøre enda mer. Såå vi dro til Lødingen og loda litt rundt der helt til vi fant ut at vi skulle tilbake til Hagebyen skolen og spille mer basket. Klokka var vell ca ni da vi satt på Esso og spiste burder, før vi skilte veier og gutta dro på job mens vi dro hjem til Heidi for å dusje. Jeg dusja, og Heidi sovna på sofaen. Og der sov vi helt til Heidi brått kom på at hun skulle være på jobb klokka tolv.. Kjempeherlig kveld! <3

..Så var det Bajofondo. Årets beste konsert på festspillene. En av de mest energiske konsertene jeg har vært på. Helt utrooolig bra band fra Argentina/Uruguay. Bandet var satt sammen med to gitarer, en kontrabass, et slagverk, et trekkspill, en fiolin, en syth og en mac. Og de spilte en slags elektrotango-sjanger, med litt hiphop og litt rock. Ettersom det jeg hadde lest om bandet hadde jeg høye forventinger for konserten, men jeg ble fortsatt satt ut av begeistring. Jeg har aldri vært på en spontankonsert som har fenget meg så mye. Jeg er superhekta, og har kjempelyst til å begynne å danse tango. Den mest sexye dansen i verden. PLUSS at gutta i bandet var helt nydelige. Bare for å skryte litt kan jeg jo nevne at jeg har snakka med en Oscar vinner. Ganger to. Gustavo Santaolalla, som laga soundtracket til blandt annet Brokeback Mountain, Babel og The Motorcycle Diaries, og resten av Bajofondo- gjengen kom til rosene etter konserten, hvor vi også satt. Litt teit at jeg dro til Rosene såpass kjapt etter konserten, i og med at resten av folket jeg så konserten med havna backstage. Men uansett er jeg kjempeglad for å ha møtt disse herlige guttene. Bare veldig, veldig dumt at den kjekke fiolinisten ikke ble med til rosene.. Men jeg traff ihvertfall den fantastisk søte Trekkspillern. Hvis man kaller dem det.

http://www.ht.no/bildeserie/article271493.ece?imageIndex=37#pageTop

Bilder fra konserten

"Å det va einnu varmt"

Cubakvleden var mer enn fantastisk.
Jeg følte meg som et barn igjen. Vi sprang og hoppa og dansa og kosa og rulla og tulla i gresset hele kvelden. Og spiste fantastisk god mat. Jeg ble ikke noe særlig full heller, ikke før klokka ble nærmere seks om mårran. Det var dog nordavind, så det ble ikke noe beachparty. men Kine, Lisa og Mari hadde ordna det utrolig koselig i loven. De hadde tilogmed laga egen alkoholbar og salatbar. Elda er den fineste plassen i verden. Jeg var langt fra all dramaet som befinner seg i byen. Jeg har ikke flirt så mye på flere måneder. Det varma hjertet. Å det e einnu varmt. Istedenfor å si så veldig mye kan dere heller se på bildene, de sier det aller meste. <3

Ellers har jeg vært på Galleri Nord-Norge for tida. Jeg jobber der i forbindelse med festspillene. Samtidig som jeg stresser meg gjennom hverdagen og prøver å få pakka ned noen saker til jeg flytter. Jeg kommer meg ingen vei uansett hvor hardt jeg prøver. Jeg finner alltid på noe annet spennende, som å dra på konserter eller på dagstur til Narvik sammen med Heidi.. Det var forresten veldig gøy. Vi plukka opp noen søte ungdommer som hadde vært på haiketur gjennom Norge. De kom fra Canada og hadde haika fra Kristiansand til Lofoten. Nå var de på vei tilbake til Kristiansand. De var veldig unge også. Skulle ønske noen hadde baller nok til å bli med meg på en sånn tur.. Vi plukka dem opp i Bjerkvik og slapp dem av i Narvik. De viste sin takknemlighet ved å gi oss en potetgullpose. Jeg og Heidi fant ut at vi må skrive et skjema med spørsmål som vi må spørre haikerne vi plukker opp. Vi sitter alltid igjen og lurer på en rekke ting. Hvor gamle de er, hva de gjør, hvorfor de er i Norge.. Hva de heter.. og sånn.. Men jeg har ihvertfall dette:

Festspill og Cubanatt

I dag var det åpning av Festspillene. Det er første gang jeg har fått med meg festspillene gjennom alle årene jeg had bodd i Harstad. Jeg fikk dessverre ikke med meg selve åpningen på havnepromenaden, men Galleriet hadde en egen åpning med masssse folk, fin kunst og kulturminister Trond Giske. Og i kveld blir det Cubanight på Eldastranda med grilling, drikking, telting, synging, kosing og (kanskje) bading. Jeg gleder meg som et barn!

Denne uka kommer til å bli fantastisk! Selv om jeg stresser med å få pakket tingene mine til jeg flytter. Ellers har det ikke skjedd stort. Det har enda ikke gått helt opp for meg at det faktisk er sommerferie, og at jeg ikke kommer til å begynne på skolen igjen. Med det første ihvertfall.

Nå må jeg pakke og tenke nøye gjennom hva som er lurt å ha med til Cuba.

"Tenk som en speider" -lista

- tepper

- ullsokker

- sko som holder på varmen

- ullgenser(e)

- sovepose

- skjerf

- hodeplagg

- bikini

- håndkle

- Toalettpapir

- ØL

- og grillmat <3

Jeg kommer nok til å skrive om Cuba-kvelden i senere blogginnlegg. Med bilder sefflol. Så følg med!

<3

Happiness

haven't had a half a hand

in half of what i am
haven't heard of half the things

that happened in the past

haven't givin half the time to half the people

and half the things i planned

you don't have to be so cruel

cause all i do is a little less than what i can

happiness'll only happen when it can

haven't had the half a mind to stay

to start to take a stand

haven't held on half as long as i had hoped

as i had hoped and planned

haven't missed half the shit they said i'd have to have to have a chance

you don't have to be so cruel

cause all i do's a little less than what i can

happiness'll only happen when it can

<3

TEITE EKSAMEN

Faenihelvetesatanjævlarompesleiker.
Jeg visste at noe va ute etter å fucke ting opp for meg i dag.
Jeg la meg tidlig i går for å være opplagt til den store dagen. Jeg gleda meg faktisk litt til eksamen. Jeg hadde en supergod følelse. Helt til jeg våkna i morrest. Jeg våkna helt av meg selv med en litt ekkel følelse i magen, (og i halsen forsåvidt. begynner å få halsbetennelse) hadde jeg forsovet meg? Jeg ser på klokka med øynene sånn halvveis igjen. Det ser ut som den er 04.40. Jeg puster lettet ut og legger meg nedpå igjen. Fem minutter senere ringer telefonen min. Det er Anita. Jeg ser på klokka igjen og ser at den er 08.09, og jeg roper ut sygge ord veldig høyt. (Sorry for at jeg ikke tok telefonen Anita, jeg var sykt stressa). Jeg heiv på meg noen klær som lå sletra på gulvet, satt håret opp i en dult og sprang ut døra for å kjøpe meg frokost og ta bussen til skolen hvor eksamen begynte om ti minutter. Jeg kom noen få minutter forseint, men det gikk heldigvis greit.
Jeg var fortsatt i stressmodus, og leste fort gjennom oppgaven. Bortsett fra den nederste delen.
Oppgaven var å lage møbleringsplan for en ungkar i 40 åra. Han jobba som bibliotekar og interesserte seg for litteratur, kunst, film og dykking. Møbleringsplanen ble kjempebra, jeg så etterpå at det var noen få ting jeg kunne gjort bedre, men det var absolutt en bra plan. Vi måtte også velge ut et av rommene i huset og tegne det i et valgfritt perspektiv. Jeg valgte å tegne stua i aksonometri. Jeg tror det er den beste perspektivtegninga jeg har tegna på lenge. Blid og fornøyd forlot jeg klasserommet og dro sammen med Heidi og Linn på dolly dimples og spiste pizza. Etterhvert dro jeg tilbake til skolen og kjente at sommerfuglene begynte å flagre litt i magen min. Den muntlige delen er det verste. Vi må ha en begrunnelse på absolutt alt vi har tegna, og jeg kom frem til at jeg faktisk hadde en begrunnelse på absolutt alt. Den muntlige delen gikk også som varm kniv i smør. Helt til jeg fikk et spørsmål. "Hvorfor har du ikke laga belysningsplan?". Jeg kjente at det gikk kaldt nedover ryggen min. FAEN Å. Han viste meg hvor det stod i oppgaven. På den nederste delen av arket. Min manglende belysningsplan trakk meg altså en hel karakter (eller to). Sensor klaga ikke på noe annet enn at jeg kanskje skulle ha byttet plass på vaksemaskinen og tørketrommelen, og at jeg burde hatt litt mer benkeplass på kjøkkenet. Jeg var uenig. Og jeg fikk fire. Sug meg, i fjord fikk jeg seks..

Mama, I'm comin' home.

Bare for å starte helt random:
En dag, for ikke så lenge siden, fant jeg ut at jeg hadde dårlig syn. Jeg får stadig vekk vondt i hodet og kan ikke se ting på lang avstand. Begynner jeg å bli gammel? Jeg er jo snart tredve..

Uansett så har jeg vært på Fretex og kjøpt meg nye vakre (men ganske unødvendige) ting igjen. JEJJ :) Jeg tok meg den frihet i og med at jeg nettopp hadde bursdag.

Jeg begynner også å lure litt på når det skal komme noe interessant opp på denne bloggen. Noen må såre meg. Kanskje jeg blir interessant igjen.

Når jeg tenker meg om så har jeg en nyhet. Det blir ikke noe Trondheim på meg. Jeg våkna opp en morgen, og det første jeg tenkte var "det kommer ikke til å gå. Jeg kommer aldri til å makte både jobb og skole. Jeg savner mamma. Jeg er konstant blakk og trenger konstant nye klær". Og så sovna jeg igjen og kom forsent til skolen.

Jeg ser så utrolig frem til å komme hjem til sjøluft og stekende sol og grønt gress og badedammen ogogog mamma og pappa og Kaisa (som faktisk også flytter hjem<3) og Lena og Tara og Steve og Cecilie og Anna og Tori og allealle de søte deilige nydelige menneskene i Stavanger. Og for de som har fulgt med på bloggen min og tenker "hmm, hadde ikke hun en sånn god grunn til å ikke flytte hjem?". (les "Endelig hjemme igjen") Joda, men akkurat nå trenger visst bjørnen å hvile i sitt lune hi, helt til den er klar for nye eventyr.

OK, der avslutta jeg for ca to og en halv timer siden. Nå er jeg hjemme igjen etter å ha vært hos Heidi og spilt Rockband. Så jeg er litt ute av bloggemoduset nå.

Mer om mammalengsel og sånn senere. Nå over til some eyecandy:

Kjøpte meg en blomstrete barnekjole, en blomstrete annen sak (den var fin ok) og en vinåpner med en søt liten sailorboy på. hihi. Ellers en liten smakebit på hvordan jeg er ut i Anita sine briller.

<3

B-day gurl

På Søndag hadde jeg bursdag. Dagen min gikk mest ut på å være fyllesyk på sofaen hos Kristine og sove etter en nydelig middag. På lørdag var det nemlig full fest på kaserna. Både jeg/Anita og Kim hadde fest. Min fine, søte, deilige, snille, nydelige Anita var så snill at hun lot meg holde festen på hennes rom. Og ikke nok med det, hun fikk også alle på festen hos Kim til å komme opp til oss for å synge bursdagssang da klokka slo tolv <3 Av gaver fikk jeg blandt annet masse alkohol av Lisa, masse fine tegninger (jeg ønska meg tegninger i bursdagsgave), litt penger her og der, debutalbumet til Freeshine av Tommy og The Revolt-skiva av Revoltgutta. wee <3 Jeg var i skikkelig godhumør, og ble for en gangs skyld ikke så full at jeg måtte bli bært hjem. Kvelden avslutta med naken-nach hos meg. Bilder kommer senere! (dessverre ikke nakenbilder)

Tegninger! :D Fra Eirik, Ingri, Kristine, Tommy og Lisa. Så fine <3

Ma shnigga

Bare fordi jeg sitter på skolen å kjeder meg som feeeen.

Men smiler litt når jeg ser på dette:

Yo ma shnigaaahahaa! :D

Colorz

Jeg kom på at jeg hadde lovet (det skrives ikke sånn gjør det vell?) å legge ut et fargebilde av tattoveringene mine. Jeg har på en måte glemt det litt av, men her kommer det et bilde av mine nydelige og FERDIGE tattoveringer;

Foto: Anita Merethe Ågesen <3

Spreke natteravner

FOR en kveld.

Dagen begynte egentlig ganske trasig, ettersom jeg sovna i åttetida i går morrest (av grunner som jeg kanskje ikke trenger å nevne. haha) og stod opp i fire- halv fem tiden av at Anita banka på døra. Og jeg følte at hele dagen var borte. Etter det satt jeg egentlig bare på rævva med hodet oppslukt i facebook og youtube. Helt til jeg fant ut at jeg måtte finne på noe. Heidi ringte, og vi kjørte oss en tur. Som vanlig. Så dro vi til henne og spilte Guitar Hero. Jeg er dritdårlig. Klarer såvidt å spille på easy, seriøst! Men vi satt ihvertfall å spilte til klokka ble ca halv tolv. Vi bestemte oss for å kjøre enda en tur etter at rommet til Heidi ble litt for varmt og fylt med fjærtlukt. Vi bestemte oss for å kjøre til shell å kjøpe cappuchino og pølse. Heidi kom opp med den fantastiske idéen å gå oss en tur til gansåstoppen. Jeg var rimelig skeptisk, i og med at det regna ute, men hun klarte å overbevise meg. Heidi advarte meg om at vi kunne bli veldig snørrete på vei opp, og det ble vi. Men jeg har en amazing skill, nemlig å blåse snørr ut av nesa. Nesten som å spytte ut av nesa, du har sikkert sett pappan din gjøre det. Jeg prøvde altså å lære Heidi dette, men hun fikk det ikke til. Snørret ble faktisk hengende igjen på nesa, og vi brøyt ut i en fantastisk latterkrampe. Og snørret hang fortsatt. Til slutt måtte hun bare ta et tak og tørke det av på et blad. Jeg dør litt mens jeg skriver dette.

Klokken var ti over halv to da vi begynte å gå oppover, og vi var på topp klokken ti på to. Vi gjorde egentlig ikke stort.. vi så på huset til Heidi og leta etter hennes smålig beduggete mor som hadde vært på byen og ikke hadde med seg nøkler. Vi så henne ikke.

Nå er klokka halv tre, og jeg er veldig klar for å legge meg i senga med frisk luft i lungene og kalde kinn :) Herlit!

Her spiller Heidi Guitar Hero på ekspert. Jeg beklager min forferdelige stemme. Haha

Meg og Heidi i skog og mark. Mitt på natta. Besøk heidi sin blogg på http://www.heidipuff.blogspot.com/ <3

Face your manga!

Shit, jeg er superhekta på faceyourmanga.com.
Her ser du Ingri, Troy, Hanne, Arnljot, Jo, Joakim, meg, Anita, Kristine og Heidi.



Klikk på bildet for å se større



Prøvde å lage Lisa, Reidun og Christo også, men fikk ikke til. Fikk ikke til Heidi heller egentlig, men så fant jeg den fantastiske kattemaska, og det kunne jo ikke blitt likere. Eller hur? Mjææw :)

Manic Panic

VRÆÆL. Jeg har blitt syk. mitt største mareritt! Bli syk uten en god mamma som kan pjuske på meg og synge til meg og komme med en kopp te og en tallerken med masse brødskiver med forskjellig pålegg. Jeg vil hjem til mamma :(

Jeg føler at blogginga tar litt over. Jeg har blitt en sånn superblogger som skriver om en hver sak. Jeg burde kanskje ta en pause? Det begynner å bli en del usaklige innlegg nå om hvor sint og lei jeg er. Eller eventuelt om hvor herlig livet er. Alt etter hvilken dag jeg har. Akkurat nå kom det en helt forferdelig lukt sigende. Jeg tror det er skåla med øl og snus. Fyfaen, det lukter som gammel vin! Kanskje på tide å rydde litt. Flaskene har stått på bordet mitt i en uke. Så ekkelt.

Ellers hadde jeg og Anita en photoshoot i går (: Til en oppgave hun har på skolen. Sjekk ut bildene på bloggen hennes: http://www.anitamerethe.wordpress.com/
Veldig fin blogg generellt <3 Nå vil jeg lage meg noe å spise, og så vil jeg farge håret mitt med min fantastiske nye manic panic hårfarge (stronger! lasts longer! wear it loud) ..hvis jeg i det heletatt har krefter til å løfte armene mine. miip

Bestilt fra http://www.dragenshule.no/

Hva skal teksten handle om?

"Alle er triste i fylla..
Reidun savner SENSUR etter ditchinga.
Pia savner Thomas som hun har møtt en gang.
Heidi ble endelig sammen med Benjamin, men han forlot henne og dro i militæret.
Anita har bare ølflaska, og typen som bor noen gater oppi veien (what "gater opp veien" haha)
HVORFOR DET?
Pia stakkar, han bor i en annen by. Hun er alene her i denne alkoholby.
Stakkar Heidi, hun er forlatt av en militærdude.
Reidun sletter nummeret til SENSUR.
Anita sitter ensomt fordi typen bor en lang bakke unna, føttene er slitne.
KOM Å HENT OSS!"

Slike ting finner jeg på bordet etter jentevors. Haha, faen så kjipt vi har det.

Bilder fra BAKgården og Jentevors <3

Fra det ene til det andre

..OKOK. så var kanskje det siste blogginnlegget litt harsh. Ifølge noen.
Men for flertallet var det litt for lite harsh, faktisk.. Folk forventer kanskje en aldri så liten bekalgelse, men det vil jeg kalle uaktuelt. Jeg er heller imponert over hvor mange som plutselig begynte å lese bloggen min. Haters make me famouse (ha ha). Men så skal det sies at det ble skrevet i et unaturlig frustrert øyeblikk. Hvis det hjelper.

Og for de som er klar for å ta steget videre; I det siste har jeg jobba frivillig på en ny festival; BAKgårdsfestivalen. Jeg fikk den beste oppgaven av alle; backstagevakt. Jeg og Reidun gikk rundt å sjekka at artistene hadde nok pølser og øl og at det var ryddig og fint. Og passa på om de trengte litt pjusk og kos før de skulle på scenen. Neida, men veldig koselig var det. Når vi var off duty fikk vi lov å sette oss sammen med dem å ta oss noen øl vi også. Endte selvfølgelig opp med å dra på byen og kom halvfull hjem og hadde et aldri så lite nach. yayy

The times they are A-changin'

Herreguud, jeg blir sprø.

Jeg har virkelig kjent følelsen på det å vokse og forandre seg, og oppleve at alle rundt meg forandrer seg. I det siste har det følt som om jeg er med i en trasig dramserie. Som Glamour eller Gode og onde dager eller Home and away.. ellernoe..

Jeg savner sånn som alt var før. Vi var en samla gjeng som var utrolig knytta til hverandre. Alle inkluderte hverandre. Når jeg ser tilbake virker det som en helt annen verden. Nå må alle tenke nøye over hvem de kan ringe når de vil henge med noen. For ”hvis han blir med, så må jo hun også bli med, og hvis hun blir med så blir hun sur på henne.. men hvis hun ikke får bli med så blir hun sur på meg..” hvis du skjønner?

Jeg vil ikke si at noen av oss har utviklet seg til det bedre. Folk bedrar hverandre, dolker hverandre i ryggen og ligger med hverandre. Vi er som en innavla samefamilie som tror at det ikke fins noe annet der ute enn det som ligger rett fremfor nesa vår. Dra på byen, reis litt, finn dere nye folk for faen. Istedenfor å fucke opp livet til de som står deg nærmest uten å engang tenke over konsekvensene fordi du er så jævla egosentrisk at du tror det er over med et lite ”unnskyld, det var ikke meningen”..

Men kanskje det bare er meg. Kanskje jeg er den eneste som merker disse forandringene i og med at jeg er den eneste ”ikke-musikklinjefreaken” i gjengen. Nå kan jeg bare stå på sidelinja å le. Det føles jævlig godt til tider. Men mesteparten av tiden har jeg bare lyst til å skrike ut å fortelle dere hvor forbanna idiotiske dere ser ut. Alle som leser dette får lov til å hate meg, synes jeg er fjortiss, dum, teit, stygg og idiotisk. Dere kan få lov å snakke så mye drit dere vil, for la oss innse det.. sannheten er at vi kommer til å flytte fra hverandre snart, og vi trenger om så aldri å se hverandre igjen. Alle sitter i ett rom og tenker akkurat den samme tanken; faen jeg gleder meg til å flytte vekk fra denne jævla dyreparken..

Hurra for 17 Mai

Nå er ihvertfall russetida over. Og jeg sitter på skolen med kakao. Vi har sett Alice in wonderland og spist kake. Jeg fryser litt etter å ha sovet i noen minuter på pulten, og nå skal vi se Harry Potter.

16 mai tok virkelig av. Det begynte med en herlig kveld hos Lisa sammen med klassen. Minus Anna. Pluss Kine. Vi så på Eurovision og var i ekstase for at Alexander vant. Heh, vi så nesten ut som en guttegjeng på fotballkamp.
Etter noen Cider, drinker og jægershots tok vi turen til byen. Vi sang hele veien og la igjen russekortene våre på døra til lærer Stian.
Vi kom på fåret og danza litt. Helt til noe rart skjedde. Alkoholen traff meg som et skudd, og plutselig klarte jeg ikke å fokusere på noen ting. Heldigvis kom the famouse white knight som en reddende engel og fulgte meg hjem. Jeg tror ikke klokka var to en gang. Så flaut.

I går stod jeg opp litt for sent. Fikk ikke med meg barnetoget eller noe. Jeg dro så og si rett til der vi skulle starte russetoget. Vi hadde temaet "BabyBoom" sammen med en annen klasse fra rå som gikk bak oss og bar et "Vi følger trenden"- skilt. Veldig gøy.
Etter toget gikk vi litt rundt i byen, spiste softis og hørte på presidenttalene. Så satt vi oss i generalhagen og gjorde ikke en dritt. Helt til folket fant ut at de måtte hjem til familien å spise god middag og kaker. Mens jeg satt alene på kjøkkenet og spiste middagsrester fra gårsdagen. snufs.. Hurra for 17 Mai.

Kathrin, meg og Lisa i russetoget. Foto av Anita! <3

Kosekveld hos lærer Heidi <3

Nå sitter jeg i sofaen min og skjenner at jeg er litt tissetrengt. Men egentlig er jeg bare nervøs. Det er første dagen av russetreffet i dag, og lille harstad får 700 nye craazy innbyggere. Jeg gleder meg som faen, men er litt sint fordi jeg ikke har begynt å drikke enda.

I går gjorde jeg det koseligste russekravene av alle; grille og campe i hagen til en lærer. Klassen + Kine møtte opp hos Heidi klokka åtte og begynte grillinga. Etterhvert som sola gikk ned og lufta ble kaldere fant vi ut at vi måtte begynne å sette opp teltet og blåse opp madrassen. Mannen til Heidi måtte hjelpe oss å sette opp teltet. Vi er jo tross alt en rein jenteklasse på fem. (+Kine). etter det gikk vi inn, hvor Heidi hadde baka kake til oss og satt TV'n klar! Vi fikk varmen i oss med kake, ghost whisperer og supernatural.<3>Her kommer noen bilder fra den koselige kvelden:

Skatter fra Fretex!

Jeg elsker fretex. Jeg elsker at jeg ikke aner hva som venter meg når jeg kommer dit. I det siste har det vært alt for mye fint der. Som for eksempel denne nydelige brødboksen som Anita fant, og lot meg kjøpe til 30 kroner;



Den passer perfekt til den Shabby chic-maritim-aktige stilen jeg har på hybern. wiiih. Fant også en nydelig blomsterparaply og et nytt skip til den lille samlinga mi av harrye sjømannsting!


<3

Russetiid

WOHO. Endelig har jeg begynt å gå med den røde buksa. I år handler ikke russetida om krigen mellom de røde og de blåe. I år står vi sammen som en skole av forskjellige raser, og kriger mot de andre skolene. Altså Stangnes mot Vågsfjord! Det er ca 25 rødrusser på stangens i år. og omtrent 200 blåruss. Haha.


Russeslippet var driitbra. det var fantastisk vær, og jeg drakk med klassebudsene mine for første gang. Vi starta hos Heidi, men vi forflytta oss til folkeparken etterhvert. Hvor det bare var blåruss. Etterhvert som det bgeynte å bli kalt dro vi inn mot byen. Skjedde egentlig ikke noe særlig spennende. Var bare sykt bra stemning. Og jeg dansa som faen på M-club. Kan ikke huske sist gang jeg var så svett!


Fredagen tok vi det superchill, og dåpen på lørdag var fantasisk! Sykt herlig vær. Jeg begynte å drikke klokka elleve og holdt det gående hele dagen. Satt først i solveggen på kaia bak rockefabrikken, så forflytta vi oss til Troy for å grille, og såå dro vi på et tredje vors hos Hanne før vi dro på byen.
Det er sykt deilig å endelig kunne slappe litt av. Jeg advarer alle som har tenkt å være formann/festformann til neste år eller årene fremover; tida før russeslippet er syykt mye stress!





Meg i russebuksa. SuperfjortissbildeFTW

Scarycat

Jeg har så mye fravær fra skolen nå at jeg er redd for å bli kicka ut hvert øyeblikk.
Hver kveld tenker jeg "i morgen.. i morgen MÅ jeg på skolen. Jeg SKAL!", men neida. Enten forsover jeg meg til klokka 10, eller så kommer jeg ikke i det heletatt. Enda en oppgave har gått i dass. En oppgave som jeg kunne gjort såå bra. Men som ender opp uferdig. Også får jeg beskjed om at "dette produktet er en sekser, men du leverte inn forseint og den er fortsatt ikke ferdig". Og russetida er rett rundt hjørnet. Jeg er så redd for at tida skal gå så fort at jeg ikke merker at russetida er der engang.. Jeg er redd for at folk skal glemme å ta meg med på russeknuteoppdrag sånn at jeg blir sittende alene, uten noen knuter. Jeg er redd for at jeg skal være blakk hele russetida sånn at jeg ikke får vært full. Jeg er redd for at det ikke skal komme noen fine gutter på russetreffet. Jeg er redd for at det skal regne og snø hver dag sånn at vi ikke får sitte i gresset å drikke øl i generalhagen. JEG ER SÅ REDD.

Ellers savner jeg Stavanger igjen. Skal legge ut bilder fra kosekvelden med Tori. Vi satt ved havet og så på soloppgangen. Romantisk eller hur? :D <3