Jeg har opplevd det før, men det føles alltid forskjellig.
Jeg vet at puta mi kommer til å lukte godt igjen snart og at det kommer til å bli trist når lukta går bort. Og jeg blir fremdeles stadig forbauset over meg selv og situasjoner jeg havner i hvor ting føles rart. Uansett om det er bra eller dårlig. Jeg er bare nitten, men noen ganger føles det egentlig som jeg er på dødens rand. Jeg har funnet ut at man ikke trenger en diagnose for alle følelsene. Noen ganger føler jeg meg som en androide; et individ uegnet til å leve. Andre ganger føler jeg mer mer levende enn du noen gang kommer til å føle deg. Det er menneskelig, Pia, la det gå. For alle som har vært på toalettet på Bøker og Børst vet jo at enten så går det bra, eller så går det over.
Dette kan bli en lang bok, for allerede nå kan jeg dele livet mitt opp i flere kapitler.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg kjenner meg veldig igjen. Og ja, det bare fortsetter å være mange kapitler. Særlig for oss følelsesmennesker tror jeg, for vi tar inn hvordan det meste er forskjellig fra alt annet. Kan være ganske overveldende noen ganger, vanskelig å få plass til alt sammen, og boken hadde blitt et epos av altfor store dimensjoner. Bær din historie med verdighet inni deg, fremmede venn :)
SvarSlett