P för kärlek

Temannen, after eight gutten, chocosnickersdama som vil ha hasselnøtt istedenfor caramel og ekstra peanøtter på toppen. Og for ikke å snakke om bonjourmannen! Og den sprøe nordlendningfruen som alltid skal ha dobbel cappuchino med sjokoladestrø. Mannen som ikke tåler glass, må drikke vin i pappkopp, og blir alltid litt ekstra glad når jeg er på jobb siden han ikke trenger å forklare seg.
Det slo meg i dag, at å jobbe på kafé (og sikkert andre plasser også) er som å danse en lang, lang dans hver dag. Alle gjør hver sine rutiner, både vi som jobber og de som kommer på besøk. Vi danser og smiler og nikker og bukker, noen ganger snubler vi og andre ganger detter vi rett på trynet. JEG TRIVES. Jeg gjør virkelig det. Jeg elsker å møte alle disse karakterene, på godt og vondt.
Det slår meg også at jeg har glemt, i alt dette marvinmylderet, å skryte over den karakteren jeg setter mest pris på for tiden. Jeg blir aldri lei av å si de samme stikkordene til alle som er nyskjerrige på hvem denne nye flammen er.
Men en ting kan jeg meddele med en gang; han har ikke bart.


..enda. <3

Marv

Han er så fin. Jeg vil bare kysse på han hele tiden.
ååååh

MEN SÅ

Kom det en slags skikkelse av en mann med sixpence i døråpninga. Klokken var 06.00 og jeg hadde akkurat hatt et mareritt om en mann som sendte meg mystiske beskjeder helt til rommet mitt var stappet med mystiske ting som bare dukket opp fra ingenstends. "Vannet har gått, vi drar på sykehuset nå" sa han. Mannen i døråpningen, altså. Jeg hadde sovet tungt og oppfattet ikke beskjeden før øynene mine lukket seg, og det eneste jeg tenkte på var takknemligheten over at jeg bare hadde hatt et mareritt.
Neste gang jeg våkna kjente jeg meg nesten panisk. Desperat så jeg meg rundt uten å helt vite hva jeg så etter, før jeg skjønte at mannen i døråpninga i morrest, var Andreas. Jeg grep etter mobilen for å høre siste nytt fra sykehuset, og fikk dette tilbake;



Litt skuffet over min trøtte reaksjon tidligere, som førte til at jeg ikke fikk bli med på fødselen. Men tårevåt over å se min lille snuskerusketusk ligge å holde rundt min fine flinke nydelige søster. Skal ikke si for mye om fødselen her, det skal jeg la Kaisa gjøre når hun er opplagt nok til å skrive.
www.iarescientists.wordpress.com
..HURRA!!

The Peter Pan Syndrome

Jeg er retardert når det kommer til begrep innenfor økonomiske sammenheng og graviditet. Det merker jeg hver gang jeg får et brev i posten som ikke er håndskrevet. Jeg forstår ikke. Dessuten er søstra mi skikkelig gravid, og har noe som kalles for "rier". Jeg aner ikke, hakke peiling. Aldri sett det før. Høres jævlig ut. Tror ikke dette er noe for meg. Å bli voksen, altså.