A collection of Andreas

Eksaminator
Diktator
Derfor
Atomreaktor
Fleskesvor
Hos ho mor
Metafor
Storebror?



Think about it.

What's your excuse for fashion blogging?

Jeg er lei av å komme over den ene motebloggen etter den andre, som bare viser meg akkurat det samme som H&M reklamene som henger på busstoppene gjør.
Jeg, som veldig mange andre, er veldig glad i klær. Den store forskjellen mellom meg og deg er at jeg aldri har penger til å kjøpe meg de "tidsriktige" klærne. Derfor lager jeg dem selv.

I love Guilty Pleasure

Det er rart hvordan musikk kan koble sansene til et helt annet sted i en helt annen tid. Mens jeg sitter her og hører på ”Guilty Pleasure” lista mi på spotify (som består av blant annet hitter som disturbia, low, the way I are, let it rock, og massssse Lady Gaga) kan jeg nesten kjenne smaken av alt for sterke bacardi razz-drinker, og lukta av min og Heidis gamle leilighet i Harstad. Som som oftest lukta gammel fyll eller dollypizza med litt for mye hvitløksdressing. Jeg får også minner av små klipp fra dansegulvet på M-club. Jeg var som regel litt for full for å huske noe mer enn det. Det var nok de aller beste månedene i mitt liv, så langt.



Jeg savner dere helt jævli mye

Welcome home, son

Det er bare noe magisk med denne sangen.



"Sheets are swaying from an old clothesline
Like a row of captured ghosts over old dead grass"

Høstvise

I går, i en ganske beruset tilstand (fra min side ihvertfall), fant jeg og Cecilie ut at vi skulle gå en tur i dag hvis det ble fint vær. Og gjett om det ble! Så jeg utstyrte meg med Kaisas speilreflekskamera og tok turen opp til mitt favoritthus av alle favoritthus.

Vi tok en kopp kaffe før vi dro videre til mosvannet for å knipse noen bilder av høsten, men kameraet ble fri for batteri nesten med en gang. Jeg fikk tatt noen bilder da.

Turen ble etterfulgt av pizza-og filmkveld hos Anna som brått ble avsluttet da kaisa ringte og spurte om jeg kunne komme og stenge sammen med henne på Choco Boco. Men det gjorde ingenting. Jeg har hatt en finfin dag, til tross for at stemmen min nekter å fungere. Jeg høres skikkelig ut som ei full MC-kjerring når jeg ler.

Genuine Nerd.

Nå skriver jeg uten å se på tastaturet. Jeg skal ikke visje vort noe av det jeg skriver. Så hvis det er noen enkle skrivefeil er det dorfi jeg ikke ser på tastaturet. Jeg synes jef er jævla fink. Selv om jeg har fire feil. Men fire av førtini ord er ikke så masse da. Femtiåtte ord nå.

I dag har jes vært barnevakt. Stod opp med Tara klokka fempåhalvti, og fikk ca fire timers søvn i natt. Selv om jeg la meg tidlig. Fem feil nå. Jeg våkna i morrest av at Tara sang en egenkomponert sang. ”Mamma er en baby”. Ellers har hun vært snill i dag. Fa vi stod opp var det bare å lage henne en brødskive med ost, og et glass melk og sette henne forran tv’en. Hun var ikke i fuckup humør i morrest. Det passa meg veldig bra siden jeg holdt på å sovne på sofaen flere ganger. Da uncle.Dré stod opp ble det andre boller. Hyling og herjing og synging og dansing. Hun er en vakker kid.

Enda bare fem deil. Seks nå. Av hundreogåttien ord. Jeg og Anna planlegger en spontanreise (irokis nok) til enten London, Paris eller Stockholm. Syv feil! Goddamnit. Det er lenge siden jeg har reist. Sånn, langt. Jeg ser ikke på en helgetur til Oslo som en reise liksom. En reise for meg er å dra til en plass med annen kultur, arkitektur og natur. Jeg gleder meg. Og jeg heier på London, siden jeg har vært i Paris før og Stockholm ikke er like spennende.

Nå skriver jeg egentlig bare fodti jeg kjeder meg, og fordi Lena nettopp kom hjem sånn at jeg slipper å holde et øye med Tara hele tida. Og for å sjekke mine ikke-se-på-tastaturet-mens-jeg-skriver-skills. Nå er det åtte feil av tohundreognittiti. Trehundre.

There's a mean bone in my body.

Jeg pleier å ha rare drømmer. Så rare at de ikke en gang kan forklares. Det er liksom bare hopping fra det ene stedet til det andre, og plutselig er det folk der som jeg egentlig aldri har snakka med før. Noen ganger våkner jeg og er helt utslitt, uten å huske noe av hva jeg har drømt. Jeg husker bare støy. Også har jeg helt forferdelige mareritt. Jeg drømmer ofte at fæle ting skjer med mamma og andre i familien min. Men som oftest mamma. Men det er en ting som har gått igjen i mange av drømmene mine som jeg virkelig ikke kan forklare; jeg slår til folk. Folk fra parallellklassen min som jeg egentlig ikke kjenner, bestevenner, kjærester.. ekskjærester. Men de får ikke vondt. Uansett hvor mye jeg slår dem så får de ikke vondt, og jeg blir så sint at jeg holder på å eksplodere. Jeg har til og med skutt folk i drømmene mine, men kulene bare spretter tilbake som softgun-kuler. Jeg kan faktisk ikke skade folk i drømmene mine.
HVA FAEN SKAL DET BETY?

Nesten Vinter

Det har vært en fin uke. Selv om det har vært ufattelig dårlig vær og bestemor går meg mer på nervene enn noen gang, så har det vært en veldig fin uke. Jeg har sovet så godt de siste nettene at jeg bekymrer meg nesten litt for hvordan det skal gå de neste. Dessuten lukter det skikkelig vinter ute allerede, og jeg kan ikke vente på å få festa brettet på bena igjen. Jeg har funnet frem ullsokkene og kåpa, og jeg gleder meg faktisk til å legge dukkeskoene i dvale. Det eneste jeg mangler nå er hvite støvler med blåe blomster på. Det skulle jeg mest definitivt hatt denne vinteren. Også har jeg fått pannelugg igjen.

Jeg har hatt konstant julestemning fordi jeg begynte å bruke den samme ansiktskremen jeg brukte rundt juletider i fjor. Også har jeg tenkt mye på julegaver. For det kommer til å bli et problem med min konstante pengemangel. Det eneste jeg ønsker meg til jul i år er en symaskin. Så hvis du ikke kan gi med det trenger du ikke gi meg noe som helst. Med mindre du er så romantisk at du vil sende meg et brev eller lage meg noe. Eller gi meg noe jeg kan lage noe av selv. Alle får hjemmespikka julegaver av meg i år i hvert fall!

Ellers skal jeg til Harstad snart, endelig. Det er alt for lenge siden. Jeg skulle egentlig reist opp i august eller september. Men 15-20 oktober, da sees vi på fåret/rosene?