torsdag 8. oktober 2009

There's a mean bone in my body.

Jeg pleier å ha rare drømmer. Så rare at de ikke en gang kan forklares. Det er liksom bare hopping fra det ene stedet til det andre, og plutselig er det folk der som jeg egentlig aldri har snakka med før. Noen ganger våkner jeg og er helt utslitt, uten å huske noe av hva jeg har drømt. Jeg husker bare støy. Også har jeg helt forferdelige mareritt. Jeg drømmer ofte at fæle ting skjer med mamma og andre i familien min. Men som oftest mamma. Men det er en ting som har gått igjen i mange av drømmene mine som jeg virkelig ikke kan forklare; jeg slår til folk. Folk fra parallellklassen min som jeg egentlig ikke kjenner, bestevenner, kjærester.. ekskjærester. Men de får ikke vondt. Uansett hvor mye jeg slår dem så får de ikke vondt, og jeg blir så sint at jeg holder på å eksplodere. Jeg har til og med skutt folk i drømmene mine, men kulene bare spretter tilbake som softgun-kuler. Jeg kan faktisk ikke skade folk i drømmene mine.
HVA FAEN SKAL DET BETY?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Følgere