Hver gang jeg skriver et blogginnlegg om hvor fælt jeg har det, blir alltid dagen derpå helt nydelig. Så, dagen i dag var ganske fin. En fantastisk vellykka piknik med madammen, litt alkoholloven-studering på choco og tedate med Martin som hadde vært i konfirmasjon i Stavanger. Fikk bilder fra gardeballet! Ååh, så snart jeg har fått scanna de på pc'n skal dere få se noe awesome. Men nå, øl og dobbelburgere med min FANTASTISKE samboer. Snakk om humørsvningninger ass.
Og, ja! Som du ser på det førse bildet, så må vi gå over ei BRU for å komme til huset vårt. How awesome is that?!

H8ER

Anna ringte og spurte, med mye ivrighet i stemmen, om jeg ville være statist i en Kvælertak-musikkvideo. Jeg sa nei. Jeg er i dårlig humør i dag, og er sykt glad for at jeg bare skal jobbe fire timer.
Det regna når jeg stod opp, og da utgikk dagens sykletur med en gang. Jeg leser overalt om folk som klager over at de aldri blir ferdige med forberedelser for tentamen, eksamen, fordypningsoppgaver and all that schooljazz. Og alt jeg skulle ønske var at jeg hadde NOE å gjøre bortsett fra å sykle turer og jobbe hver dag. FU. Det har gått opp for meg at jeg ikke har noen venner. Eller, venner har jeg jo, men bare gode venner. Jeg har liksom ingen bekjente som jeg er interessert i å ringe og ta en kaffe med. Men det er min egen feil; jeg liker ikke folk. Ihvertfall ikke nye folk. Hvis du vil være min venn må du faenmeg imponere. Jeg liker ikke å sensurere meg og tørrprate om hvordan det går på skolen og om du trives i din nye jobb. Og i tillegg er jeg sint fordi jeg klarte å være verdens største idiot mot den nyeste og beste vennen jeg hadde fordi jeg er en usikker og lame PMS-kjerring. Og jeg vet ikke hvordan jeg kan unnskylde meg nok.
Nå snør det ute, hva faen, dette er ikke min dag. Heldigvis har jeg en like whinete Tori på besøk som var med på Kvælertak-musikkvideoen og kom hjem med tre kuler i hodet. ha ha!

Whatever happened

I går sykla jeg til Hundvåg og gikk en tur i trollskogen. I dag sitter jeg i senga, tenker på mat og hører på musikk.
Det er rart hvordan man plutselig oppdager musikk man alltid har visst eksisterte. Man oppdager det bare på en helt ny måte, fordi musikken plutselig passer så fantastisk godt til hva du føler akkurat nå. Jeg har gjenoppdaget Madrugada. Og du? Sivert Høyem er og forblir den flotteste mannen i verden uten hår.

Stay lover, stay
don't just leave me this way,
With nothing left to go on with.
Is there nothing you could say, before you turn and walk away,
I can't believe your heart, there's something wrong with it
Whatever happened to you?

Une Jeune Fille

Mamma <3

Fru Flinkesen

Noe mystisk har skjedd.
Jeg står opp hver dag, rundt 09.00, spiser frokost og drikker kaffe. Dusjer og tar meg en tur til byen. Besøker mamma, kanskje to ganger om dagen. Og så drar jeg på jobb. I dag stod jeg og Anna opp klokka 08.00, og sykla en god tur i morgenyret for å trene på elixia. Etter det dro jeg på BOB (frisørsalongen hvor både Anna og Tori jobber), for å bli styla til fotoshoot. Jeg ble henta og kjørt langt ut på landet, jeg poserte sammen med sauer, det var kaldt, det var fint, det var slitsomt, det var koselig, jeg ville hjem å slappe av på sofaen, men jeg måtte på jobb. Som vanlig.
Det føles så utrolig godt å sitte i sofaen nå. Jeg lengter etter senga, og DÉT, mine damer og herrer, skjer ikke ofte på denne tida av døgnet. Natten gjør meg rastløs, jeg kjenner det allerede. Jeg får lyst til å leke med ting. Lage ting, finne frem symaskinen og sy noe jeg har planlagt lenge. Eller skrive, masse. Og hvis jeg ikke får gjort det ligger jeg som regel i senga å TENKER på å gjøre det. Men nå, takket være min nye flotte hverdagsrutine, er jeg altfor trøtt til å verken gjøre noe kreativt eller fantasere om det. Jeg vil sove.
Takk til Anna, som faktisk klarer å få meg opp av senga, og som klarer å få meg til å TRENE klokka ni om morran. Og til min nye sykkel som gjør alt så utrolig mye lettere. Ææh, jeg elsker å sykle!

calling in sick

Jeg har hatt dott i det ene øret i langt over 24 timer nå. Det klør, jeg hører nesten ingenting, det kommer rare poppelyder, og det gjør vondt når jeg legger meg ned. I tillegg måtte jeg få olivenolje i øret fordi mamma mente det skulle hjelpe. Og jeg har en syk angst mot å få væsker sprøytet inn i kroppen min (plx ikke tenk grovt nå). Det er ca derfor jeg ikke har vært hos legen siden jeg var.. øhm, jeg kan ikke huske sist gang jeg var hos legen en gang. Dotten kom på flyet fra Harstad til Oslo i går. I tillegg er jeg forkjøla, og fikk et helvettes trykk i hodet. Støl i absolutt alle muskler er jeg også.
Ellers var oppholdet mitt i Harstad helt nydelig. Minna meg skremmende mye om fjordårets påskeferie; var beruset ca hver kveld.
Nå sitter jeg hjemme hos mamma på det gamle soverommet mitt. Og surmuler over den triste tilværelsen jeg befinner meg i. Men som vi jo liker å si; enten så går det bra, eller så går det over..