Fru Flinkesen

Noe mystisk har skjedd.
Jeg står opp hver dag, rundt 09.00, spiser frokost og drikker kaffe. Dusjer og tar meg en tur til byen. Besøker mamma, kanskje to ganger om dagen. Og så drar jeg på jobb. I dag stod jeg og Anna opp klokka 08.00, og sykla en god tur i morgenyret for å trene på elixia. Etter det dro jeg på BOB (frisørsalongen hvor både Anna og Tori jobber), for å bli styla til fotoshoot. Jeg ble henta og kjørt langt ut på landet, jeg poserte sammen med sauer, det var kaldt, det var fint, det var slitsomt, det var koselig, jeg ville hjem å slappe av på sofaen, men jeg måtte på jobb. Som vanlig.
Det føles så utrolig godt å sitte i sofaen nå. Jeg lengter etter senga, og DÉT, mine damer og herrer, skjer ikke ofte på denne tida av døgnet. Natten gjør meg rastløs, jeg kjenner det allerede. Jeg får lyst til å leke med ting. Lage ting, finne frem symaskinen og sy noe jeg har planlagt lenge. Eller skrive, masse. Og hvis jeg ikke får gjort det ligger jeg som regel i senga å TENKER på å gjøre det. Men nå, takket være min nye flotte hverdagsrutine, er jeg altfor trøtt til å verken gjøre noe kreativt eller fantasere om det. Jeg vil sove.
Takk til Anna, som faktisk klarer å få meg opp av senga, og som klarer å få meg til å TRENE klokka ni om morran. Og til min nye sykkel som gjør alt så utrolig mye lettere. Ææh, jeg elsker å sykle!