H8ER

Anna ringte og spurte, med mye ivrighet i stemmen, om jeg ville være statist i en Kvælertak-musikkvideo. Jeg sa nei. Jeg er i dårlig humør i dag, og er sykt glad for at jeg bare skal jobbe fire timer.
Det regna når jeg stod opp, og da utgikk dagens sykletur med en gang. Jeg leser overalt om folk som klager over at de aldri blir ferdige med forberedelser for tentamen, eksamen, fordypningsoppgaver and all that schooljazz. Og alt jeg skulle ønske var at jeg hadde NOE å gjøre bortsett fra å sykle turer og jobbe hver dag. FU. Det har gått opp for meg at jeg ikke har noen venner. Eller, venner har jeg jo, men bare gode venner. Jeg har liksom ingen bekjente som jeg er interessert i å ringe og ta en kaffe med. Men det er min egen feil; jeg liker ikke folk. Ihvertfall ikke nye folk. Hvis du vil være min venn må du faenmeg imponere. Jeg liker ikke å sensurere meg og tørrprate om hvordan det går på skolen og om du trives i din nye jobb. Og i tillegg er jeg sint fordi jeg klarte å være verdens største idiot mot den nyeste og beste vennen jeg hadde fordi jeg er en usikker og lame PMS-kjerring. Og jeg vet ikke hvordan jeg kan unnskylde meg nok.
Nå snør det ute, hva faen, dette er ikke min dag. Heldigvis har jeg en like whinete Tori på besøk som var med på Kvælertak-musikkvideoen og kom hjem med tre kuler i hodet. ha ha!