Glem Itje Tjærleiken

Vi lever i en kynist verden. Jeg mener.. hvis folk hadde fått litt mer romanse i hverdagen ville verden vært en mye bedre plass. Jeg er helt sikker på det. Hvis Hitler hadde fått kjent den euforiske følelsen av en nydelig kjæreste som virkelig tillfredsstilte hans behov og klarte å oppmuntre han til å sette mer pris på sitt eget selvbilde, så tror jeg vi fortsatt hadde ventet på en andre verdenskrig. Kjærlighet er virkelig det viktigste et menneske kan få. Uansett om man dør av sult; har man fått nok kjærlighet har man ihvertfall levd et lykkelig liv. Bestemor sa en gang "ungdommen i Norge har ingenting de skulle klage over. De har alle ressursene de trenger og mye mer." Sant nok, men det har også gjort at vi har blitt noen bortskjemte materialistiske drittunger som har glemt kjærligheten og romansen som virkelig betyr noe. Det er en grunn til at Norge er et av de landene med mest psykiske problemer i forhold til innbyggertallet. Unger får alt for mange ting og blir alt for ofte påminnet at de må skaffe seg en jobb hvor de ihvertfall tjener over en halv million i året hvis de skal leve et godt liv. Folks verste frykt er å bli familiens store failure, og det presset kan gjøre en hver liten prinsesse helt manisk. Folk klarte seg helt fint som kjøpmenn og skopussere før i tiden liksom..
Jeg sier ikke at jeg er noe bedre enn alle andre, jeg er jo en shoppeglad fashionfreak selv, som mange ganger glemmer å takke for maten mammaen min har servert meg. Men i det siste har jeg kjent en smule romanse hver dag. Uansett om det bare har vært noen få ord, så kjenner jeg meg bedre, og jeg føler at jeg er en smule mer omteksom person.

Bare fordi det var helt syyykt cheesy. Haha<3