onsdag 16. september 2009

Perpetually chilled

Så hva skjer?
Jeg veit ikke. Å leve et fritt liv når man bor hjemme hos mamma uten penger, det er ikke gøy. Jeg har vært på to jobbintervju siden jeg kom til Stavanger. Jeg fikk ikke jobben på kremmerhuset. Jeg har ikke fått svar fra Skeidar, men jeg håper jeg får den. Virkelig. Selv om det var kjempemange søkere som sikkert har titusenganger mer erfaring enn meg. Og som er eldre enn meg. Og som sikkert ikke har ring i nesa og store hull i øra. Men faen ikke bedre enn meg! Ånei.
Jeg og mamma har nettopp laget feite, franske pannekaker. Seks lag med tjukke, porøse pannekaker. Så tjukke og porøse at det kom en lav, lav knitrelyd da jeg skjærte kniven gjennom. Toppet (eller skal jeg heller si omringet?) av Canadisk lønnesirup. Mmmm.

Jeg begynner å bli helt tom for ting å skrive om igjen. Bloggsperre liksom. Men jeg har jo alltid noe å si, egentlig. Jeg får bare ikke til å uttrykke meg på rett måte. Jeg begynner å skrive, men visker det bort rett etterpå. Jeg har skrevet flere sider i word uten å ha lagret det. Noe har jeg lagret. But it's not for the world to see. Som Dexter sa "Sometimes I wonder what it would be like for everything inside me that’s denied and unknown to be reviled." Jeg tror ikke det hadde blitt så bra egentlig.
Cuz I'm a pretty neat monster. Egentlig.





Jeg fant dette bildet på pc-en min og syntes det var en skam at jeg ikke har vist det frem enda. For det er veldig kult. I hvert fall for å ha blitt laget i en veldig beruset tilstand. Egentlig er det bare tre bilder klippet inn i hverandre. Bilen og POW- bildet er funnet på google, men den langhårede gængstærn er Joakim. Bildet er tatt og redigert på mobilen min. En gang for leeenge siden. Enkelt og greit.
Shit, for et teit blogginnlegg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Følgere