Enten så begynner de å innse at barna deres blir voksene og kommer ikke til å flytte hjem igjen med det første. Eller så er det noe annet mystisk som har gjort at de har bestemt seg for å skrive dikt og fine meldinger til meg og søstrene mine.
Fra pappa i går:
"Du har fått litt penger ungen min. Mamma sendte meg noen bilder fra dere var 7-8 år gamle. Juletrefest på skeie skole tror jeg. Det er til å grine av, så skjønne er dere. Jeg vil ha dere små og tilsynstrengende igjen. Snufs. Elsker deg grenseløst, Pia mi. Nå bestiller jeg billetter til deg. Smask fra papsen."
Fra mamma i dag:
Jeg stryker hånden over ditt myke kinn, mens jeg tørker en tåre fra øyenkroken min...
Det er ikke en tåre av sorg eller smerte, men et bevis på den sterke kjærligheten i mitt hjerte.. Jeg prøver å forestille meg hvordan din framtid vil være, mens jeg ber en stille bønn om at du får alt du ønsker deg, min kjære..
Men jeg vet jo at veien ikke alltid er rett, å velge riktig er ikke alltid like lett..
Du vil nok møte motgang, smerte og sorg, men til slutt vil du finne lykkens borg.
Der vil du finne hvile på en sterk og god arm og kanskje huske minner fra mammas myke favn..
Når stormen uler på sitt verste og du er trist og lei.. lukk øynene og tenk på at mamma elsker deg
For uansett hvor i verden du vil være, skal du vite at mamma er der for deg min kjære..
For du og jeg har delt samme blod og ingen kan skille oss, for vi har sterke bånd vi to.
Fra mammaen dokkers
Jeg er så heldig!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar