Endelig hjemme igjen

Jeg kommer ut av flyet og kjenner den herlige stanken av kubæsj og gjødsel.
Selv om klokka er over tolv er det masse liv på flyplassen. Utenfor er det biler og taxier over alt.
Det er mørkt ute, men varmt. Jeg kjenner følelsen av storby, og nesten en liten sydenfølelse.
Vi setter oss inn i bilen til pappa. Jeg har dotter i ørene og det føles ut som at hodet mitt veier mer enn kroppen. Jeg kjenner meg trøtt og sliten etter den lange reisen fra Harstad. Vi setter kursen mot byen der mamma bor. Jeg elsker den lange strekninga med motorvei, helt til vi kommer inn mot krysset mellom madla og sentrum. Der pippihuset står. Det er på en måte kjennetegnet på at jeg snart er hjemme.
Utenfor huset til mamma lukter det sjø. Inne lukter det.. nesten litt juleaktig. Som mamma. Det er alltid varmt hos mamma. Nesten ubehagelig varmt.
Jeg har funnet ut hvorfor jeg ikke vil flytte tilbake til Stavanger. Det er den følelsen av å endelig komme hjem hvor jeg kan senke skuldrene mine og ikke tenke på hva jeg skal lage til middag, at jeg snart må vaske, eller om jeg har noen lekser som må gjøres. Jeg er stranda på en øy av luksus, men bare for en helg eller en uke i måneden, og den følelsen er verd å streve for.

Nå sitter jeg alene hos mamsen og hører på de deilige lydene huset lager. Jeg er utrolig fornøyd med dette huset. Jeg føler meg usedvanlig trygg. Jeg som vanligvis er så forbanna husredd. Tørr såvidt å gå opp en trapp uten å tenke at noe kommer til å ta tak i beina mine. Derfor småjogger jeg alltid opp trapper. Nå skal jeg og Tori ut å sette oss ved badedammen og kjenne den friske sjøluften i lungene. I morgen skal jeg møte Anna i byen. Vi skal sette oss i sola, og jeg skal ta årets første utepils! Etter det skal jeg i lillesøster-Lines konfirmasjon og spise masse kake og møte masse nye familiemedlemmer. Livet er herlig! <3