Mareritt.

I natt drømte jeg at jeg sprang rundt i et hus i frykt for å bli drept, sammen med masse andre mennesker som ble slakta rundt meg. Vi sprang rundt i timevis, helt til jeg fant et rom hvor det satt tre andre som hadde gitt opp flykten. Der satt blant annet Anna, og to randoms. Vi ble enige om at Anna skulle få lov til å ta en sprøyte som lå der, som kom til å drepe henne på en behagelig måte, mens vi andre satt på death row og ventet på at den forstyrrede unge mannen skulle komme inn og torturere oss til døde. For en jævlig ekkel følelse. Plutselig bruste han inn døra og skøyt meg i hodet. Han traff ikke helt, så jeg var fortsatt i live, men prøvde å late som jeg var død. Det gjorde ikke vondt, kjentes bare ut som om de berømte tømmermennene gikk rabiat på tinningen min. Det som var ekkelt var å kjenne at blodet rant ut fra hodet mitt. Han merka at jeg fremdeles var i live og ba meg se ham i øynene. Jeg gjorde som han sa, og han skøyt meg igjen. Denne gangen døde jeg, men fortsatte å drømme. Drømmen ble bare sykere og sykere, tror ikke jeg klarer å forklare resten engang. Nå skal jeg på jobb og spekulere meg i hjel over hvorfor jeg dør i mine egne drømmer og hvorfor jeg alltid har de mest morbide marerittene. Ha en fin dag!