Hva er å være menneske? Sånn som jeg har forstått det, så er forskjellen mellom mennesker og dyr at vi, tenkende mennesker, faktisk har moral. Vi vet at det går an å tenke på andre før man tenker på seg selv, vi handler ikke på instinkter, men på hva vi har lagt under kategorien "rett". For vi vet hva som er rett og galt. Men for hvert nye menneske jeg møter, mister jeg mer og mer tro på menneskeheten. I det siste har jeg ikke møtt et eneste menneske som tenker på andre mer enn de tenker på seg selv. Uansett hvor snill og flink jeg prøver å være, uansett hvor mye jeg ser tilbake og finner ut at jeg egentlig aldri har gjort noe for å såre mennesker rundt meg, så er jeg alltid personen som sitter igjen med hodepine, klomp i halsen og svie i magen. Jeg er alltid personen som sitter igjen og føler seg som verdens mest naive og godtroende lille frøken.
Jeg kan telle mennesker som har utnyttet meg med begge hendene, og jeg kommer aldri til å si at jeg fortjente det.
Det har altså ikke skjedd mye forandring her i gården. FUCK HUMANITY, jeg er ferdig. Kall meg en ape.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Mennesker sluttet aldri å være ape... Vi ble bare en annen art ape som ikke kunne pare seg med de andre apene.
SvarSlettAltruisme, eller, viljen til å gjøre noe for andre som kanskje, eller kanskje ikke, lønner seg for indivitet i det lange løpet kan være genetisk eller sosialt oppfostret.... Der treffer du kanskje den første "a-ha" opplevelsen. Folk er forskjellige.. noen føler ikke den altruistiske trangen til å gjøre for andre som kanskje ikke gagner dem selv... det verste... er at dette er helt normalt.
Kanskje den eneste leksen om mennekseheten du kan dra fra dette er at det eneste du virkelig har kontroll over er hvorvidt du er god, eller vond.
potensielt som lekse nr.2 er at man ikke bruker energi på mennesker som ikke gjengjelder respekten du gir andre etter deres individuelle evne.
haters gonna hate!