Fru Flinkesen

Noe mystisk har skjedd.
Jeg står opp hver dag, rundt 09.00, spiser frokost og drikker kaffe. Dusjer og tar meg en tur til byen. Besøker mamma, kanskje to ganger om dagen. Og så drar jeg på jobb. I dag stod jeg og Anna opp klokka 08.00, og sykla en god tur i morgenyret for å trene på elixia. Etter det dro jeg på BOB (frisørsalongen hvor både Anna og Tori jobber), for å bli styla til fotoshoot. Jeg ble henta og kjørt langt ut på landet, jeg poserte sammen med sauer, det var kaldt, det var fint, det var slitsomt, det var koselig, jeg ville hjem å slappe av på sofaen, men jeg måtte på jobb. Som vanlig.
Det føles så utrolig godt å sitte i sofaen nå. Jeg lengter etter senga, og DÉT, mine damer og herrer, skjer ikke ofte på denne tida av døgnet. Natten gjør meg rastløs, jeg kjenner det allerede. Jeg får lyst til å leke med ting. Lage ting, finne frem symaskinen og sy noe jeg har planlagt lenge. Eller skrive, masse. Og hvis jeg ikke får gjort det ligger jeg som regel i senga å TENKER på å gjøre det. Men nå, takket være min nye flotte hverdagsrutine, er jeg altfor trøtt til å verken gjøre noe kreativt eller fantasere om det. Jeg vil sove.
Takk til Anna, som faktisk klarer å få meg opp av senga, og som klarer å få meg til å TRENE klokka ni om morran. Og til min nye sykkel som gjør alt så utrolig mye lettere. Ææh, jeg elsker å sykle!

calling in sick

Jeg har hatt dott i det ene øret i langt over 24 timer nå. Det klør, jeg hører nesten ingenting, det kommer rare poppelyder, og det gjør vondt når jeg legger meg ned. I tillegg måtte jeg få olivenolje i øret fordi mamma mente det skulle hjelpe. Og jeg har en syk angst mot å få væsker sprøytet inn i kroppen min (plx ikke tenk grovt nå). Det er ca derfor jeg ikke har vært hos legen siden jeg var.. øhm, jeg kan ikke huske sist gang jeg var hos legen en gang. Dotten kom på flyet fra Harstad til Oslo i går. I tillegg er jeg forkjøla, og fikk et helvettes trykk i hodet. Støl i absolutt alle muskler er jeg også.
Ellers var oppholdet mitt i Harstad helt nydelig. Minna meg skremmende mye om fjordårets påskeferie; var beruset ca hver kveld.
Nå sitter jeg hjemme hos mamma på det gamle soverommet mitt. Og surmuler over den triste tilværelsen jeg befinner meg i. Men som vi jo liker å si; enten så går det bra, eller så går det over..

Rapunzel

Helt siden jeg var 16 år, og akkurat hadde sett Perfume: the story of a murderer på kino med pappa og Kaisa, har jeg ønsket meg langt, rødt, krøllete hår. Wellwell, takket være min deilige frisør-samboer har jeg endelig fått det. Jeg er FETTE fornøyd, for å si det på godt nordnorsk!

Jeg gav mat til en prostituert i dag.
Det var mitt store mission på vei hjem fra jobb. Jeg sa det tilogmed til Cecilie da vi tok følge hjem. "Jeg vil finne ei hore å gi maten til. Hvor finner jeg sånne?". På veien fant jeg ut at hu mørke som alltid står på hjørnet når jeg går hjem er ei sånn ei. Hun ble avvist to ganger mens jeg så på. Jeg tenkte "nå har jeg faenmeg sjangsen". Jeg gav henne svinnet fra jobb. Hun ble glad, og jeg ble kanskje enda gladere. Ellers har vi endelig fått sofa! En stor, brun-aktig hjørnesofa som er sykt god å ligge i.

(stjal bare bildet ditt jeg, Anna. Det var så fint <3) Spisebord har vi også fått. Eller, lysbord er det vell egentlig. Men siden jeg er en sucker for flerfunksjonelle møbler, funker det flott som spisebord også. Det er faktisk det eneste IKEA møblementet vi har i stua. Rimelig fornøyd med det! Living the dream med antikvitetsmøbler og lysbord <3

Forresten så kommer jeg sikkert ikke til å blogge så mye fremover. Jeg leser bare andres blogger og irriterer meg over hvor lite jeg har å fortelle i forhold til alle andre. Jeg merker at jeg måtte tvinge meg selv til å skrive dette teite innlegget. Sånn, bortsett fra at jeg mater horer etter jobb, så dreier livet mitt seg om å tjene penger og å savne kjæresten. Og innrede tantestua, som tar ganske lang tid siden vi fremdeles må ha de perfekte møblene. Kan ikke bruke tid og penger på "midlertidig salongbord" lissom.

Leppene mine er hovene hver gang jeg står opp.

Det er forresten mars, og ca ett år siden jeg begynte å blogge. Jeg har lest gjennom hele bloggen min i dag, og merker stor forskjell i både måten å skrive på, og innhold. Jeg kan virkelig ikke kalle dette for en sutreblogg lengre.
Hva syns DU bloggen min burde hete?
tulla.

Og, ja, kvinnedag and all that jazz. Gratulerer med dagen

Brønngata Borettslag

Jeg har hatt den beste morgenen på veldig lenge.
Jeg våkna til et ganske forferdelig rotete syn, siden livet mitt holdes i søppelposenes hender for øyeblikket (dexterstyle). Men lyset som slo meg fra vinduet i morges gjorde meg unaturlig oppstemt og glad. Nå sitter jeg i vår halvferdige bestemorstue og drikker en deilig kopp kaffe fra Annas presskanne, hører på Lou Reed som suser fra LP spilleren, og nyter synet av det klassiske telefonbordet vårt. Vi mangler bare alle de funksjonelle møblene til stua nå. Men siden vi har verdens beste smak på interiør er det vanskelig å finne de perfekte møblene, så det får vente. Vi har jo to godstoler og to spisestoler og et lite kaffebord lzm.


Spisestolene som vi fant på fretex + LP stuff. Elskerelskerelsker det!


Telefonbordet, m/herr Bjørnstjerne Bjørnson og fin lampe.


Vi elsker bokser.


Vannkoker er oppskrytt. <3


Julegave fra meg til Anna. hihi


Morgenkåpa mi er mitt favorittplagg.

Flere bilder (BEDRE bilder) kan du finne på Annas nydelige blogg. http://callmerestlessgypsy.blogspot.com/2010/03/home-sweet-home.html

Åh, kjøkkenet vårt er så nydelig at jeg gleder meg til å lage mat. Når jeg har skifta fra morgenkåpe og ullsokker til vanlige klær skal jeg springe på butikken og handle for tusenvis av kroner. Dette kommer til å bli så fantastisk!

P för kärlek

Temannen, after eight gutten, chocosnickersdama som vil ha hasselnøtt istedenfor caramel og ekstra peanøtter på toppen. Og for ikke å snakke om bonjourmannen! Og den sprøe nordlendningfruen som alltid skal ha dobbel cappuchino med sjokoladestrø. Mannen som ikke tåler glass, må drikke vin i pappkopp, og blir alltid litt ekstra glad når jeg er på jobb siden han ikke trenger å forklare seg.
Det slo meg i dag, at å jobbe på kafé (og sikkert andre plasser også) er som å danse en lang, lang dans hver dag. Alle gjør hver sine rutiner, både vi som jobber og de som kommer på besøk. Vi danser og smiler og nikker og bukker, noen ganger snubler vi og andre ganger detter vi rett på trynet. JEG TRIVES. Jeg gjør virkelig det. Jeg elsker å møte alle disse karakterene, på godt og vondt.
Det slår meg også at jeg har glemt, i alt dette marvinmylderet, å skryte over den karakteren jeg setter mest pris på for tiden. Jeg blir aldri lei av å si de samme stikkordene til alle som er nyskjerrige på hvem denne nye flammen er.
Men en ting kan jeg meddele med en gang; han har ikke bart.


..enda. <3